…og ennå er jeg ikke i Norge

. At grøten var laget i mikrobølgeovn med indisk melk og at saften egentlig var utvannet solbærsaus til a ha på is, var ikke så nøye

. Alle som var til stede, var enige i at det smakte godt og minnet om hjemme. Vertskap var Ingrid fra Norge og Anette fra Danmark, to av elevene ved MUWCI. En stund vurderte vi fornuften i at Anette hadde tatt med seg grøtris hjemmefra; hvor ofte tar folk med seg ris fra Danmark til India?

Nå er det bare et par timer til jeg setter meg på toget til Mumbai, før en taxi og tre fly skal ta meg til Volda. Regner derfor med at dette blir siste blog-melding fra India. Tror ikke det er plass her til å oppsummere alle gleder, sorger og frustrasjoner, og jeg har heller ikke tenkt å forsøke. Allerede kjennes det som om de mer frustrerende og slitsomme stundene har havnet i bakgrunnen, og det er alle de gode minnene jeg sitter igjen med. Skulle gjerne blitt i India mye lenger og fortsatt reisen på ubestemt tid, men jeg gleder meg også til å komme tilbake til Volda. Sees der eller i Oslo i løpet av våren.

Fredrik 🙂