Selv om jeg – grunnet det faktum at jeg p.t. befinner meg i Trondheim – offisielt er avmeldt “India 2003”, er jeg ikke sjenert over å sette mitt preg på turens hjemmeside. Min ublyghet skyldes at hodet mitt fortsatt er fylt med India. Det til tross for at jeg ikke skal benekte at det var fantastisk deilig å sove i min egen myke seng under en stor og deilig dyne i natt. Ei heller skal jeg kimse av gleden over å være fullstendig fri for skitt, solkrem og svette og samtidig bevege meg i rene omgivelser hvor gatene er fri for støv, søppel, kuer samt tutende, råkjørende busser…

Mitt India ble avsluttet med et vidunder av et byggverk, nemlig Taj Mahal. Taj Mahal var et overveldende syn
. Med sin hvite marmor og fullstendige symmetri følte man seg hensatt til en annen tid eller en annen verden, og det føltes nesten overnaturlig at vi faktisk fikk lov til å bevege oss i nærheten av dette mausoleet som ble bygget av kjærlighet på 1600 – tallet. Det føltes også hinsides at vi senere kunne sitte på en takterasse å nyte en øl samtidig som vi fortsatt kunne la oss blende av utsikten mot Taj Mahal.

Togturen fram og tilbake til Agra og Taj Mahal var ikke like storslått. Togene i India er ikke noe unntak hva angår skitt og søppel

. Jordnøtteskall slenger man rett og slett på gulvet og tekopper ut av vinduet. Dersom man har matgris på hendene etter et måltid, skraper man bare av det på setene…

Selv om jeg egentlig ikke ville tilbake til Norge, må jeg innrømme at jeg var utrolig sliten av alle opplevelsene og inntrykkene (og kanskje også ettervirkninger av et besøk på Delhis eneste nattklubb?) da Eivind, Terje og jeg satte oss på flyet til Paris. Jeg lengtet rett og slett etter sengen min i Norge, og jeg var lettet over at flyet vårt var i rute. Dette viste seg å være en kortvarig glede, for vel ombord i vårt AF 147 til Paris stengte indiske luftfartsmyndigheter alle korridorer til Europa. Dermed satt vi fast i India på ubestemt tid, på det eneste tidspunktet på hele reisen hvor jeg faktisk bare ville bort. I tillegg var jeg svimeslående trøtt, men flyvertinnene nektet meg å lene settet bakover før vi hadde kommet opp i luften. Da vi ikke fikk flyvetillatelse før vi hadde satt i flyet i godt over to timer, var resultatet en rimelig stiv nakke. Jeg registrerte knapt at vi beveget oss opp i luften og da jeg våknet viste klokken min halv åtte

. Dette gjorde meg kjempeglad for det betød at jeg hadde sovet så og si hele turen, for klokken halv åtte måtte vi jo være rimelig tett på Paris. Dette trodde jeg i noen glade minutter helt til jeg husket at klokken min viste tiden i India – ikke Europa som ligger fire og en halv time foran… Vel framme i Paris hadde vi satt i AF 147 i over 11 timer. Skal ikke nekte for at dette hadde satt sitt preg på min fysiske tilstand. Jeg og Terje kunne allikevel mobilisere nok energi til å gå litt amok i tax free – butikkene på Charles de Gaulle. Det betyr at det snart kommer – om ikke annet – to velduftenede India-farere til Volda… Hvor sliten jeg egentlig var gikk ikke opp for meg før jeg på flyet til Oslo ble servert fiskepudding til tross for at jeg hadde bestilt vegetarmat på samtlige av flyene på turen
. Jeg var så utladet at jeg var ved å grine da flyvertinnen begynte å argumentere for at fiskepudding var vegetarmat!

Etter å ha tilbrakt tolv timer i svime under dyna hjemme hos mor i Trondheim begynner jeg å føle meg i bedre form og til og med klar for å komme til Volda. Men på vei opp bakkene til Dragvoll for å spise lunsj med noen venninner, oppdaget jeg at å forflytte seg i en måned utelukkende ved hjelp av rickshaw (trehjulet scooter med tak og plass til tre i baksetet) ikke akkurat har bidratt til å øke muskelmassen og ei heller hjertekapasiteten. Rickshaw i kombinasjon med alt for mye god mat (og for lite magetrøbbel) betyr at Team Mega kan glede seg over en ny kunde…..

Dette er mitt første og siste bidrag på bloggen, heretter skal jeg holde meg til gjesteboken! Jeg ønsker de gjenværende Indiafarerne fantastiske opplevelser i Rajasthan. – Og husk professor Nagarajs ord: “Reise er utdanning”. Jeg har lyst på mer. Vi sees i Volda!